Håvard Jakobsen, førsteamanuensis i farmasi ved Nord universitet. Foto: Simon Aldra.
Havbruksnæringen har stort behov for farmasøytisk kompetanse innen akvakultur. Nord universitet utvikler nå et nytt og unikt studie-emne.
Havbruk har utviklet seg til å bli en motor i det regionale næringslivet i Ytre Namdal. Regionen har en kystlinje på 3 500 km, og hvert år slaktes over 100 000 tonn oppdrettsfisk ved slakteriene i Nærøysundet.
Parallelt med den sterke veksten i næringa, vokser også behovet for ny kompetanse. Det stilles stadig økte og strengere krav, blant annet til håndtering av kjemikalier, medisiner og vaksiner.
Farmasøytisk kompetanse
– I dag er det forventet at oppdrettere har kunnskap om kjemikaliebehandling og biologisk forståelse for mange ulike kjemiske prosesser. Slik farmasøytisk kompetanse er noe de i svært liten grad har, og det må vi gjøre noe med.
Det sier Halvor Mortensen som er prosjektleder i Val FoU, som driver forsknings- og utviklingsarbeid blant annet innen akvakultur, med base i Nærøysund kommune i Ytre Namdal.
Mortensen kjenner havbruksnæringa godt og har tett dialog med de mange aktørene i regionen. Sammen er de hele tiden på jakt etter å finne gode løsninger for å kunne møte de økte kravene til kompetanse.
Da Mortensen (bildet under) fikk høre om en stipendiat ved Nord universitet i Namsos som var i ferd med å ta en doktorgrad på medisinbehandling i oppdrett, tok han kontakt med fagmiljøet ved universitetet.
Halvor Mortensen, prosjektleder i Val FoU. Foto: privat.
Mange fellesnevnere mellom farmasi og aquakultur
– Timingen kunne ikke vært bedre, sier førsteamanuensis Håvard Jakobsen ved Nord universitet sin farmasiutdanning i Namsos.
Jakobsen forteller at farmasiutdanningen er opptatt av å koble seg opp mot relevant næringsliv på en god måte. Møtet med Mortensen, og etter hvert flere representanter fra havbruksnæringen i Ytre Namdal, avdekket raskt at det er et stort og uforløst potensiale mellom farmasi og de blå næringene.
– Havbruksnæringen har behov for farmasøytisk kompetanse. Samtidig er det relevant for farmasøytene å få mer kunnskap om havbruk. For havbruk er så mye mer enn oppdrett i merder, sier Jakobsen, og sikter til fellesnevnere som vaksineutvikling, kjemikaliebehandling og legemiddelbruk.
Siden det første møtet har samarbeidet utviklet seg raskt. I tett dialog med havbruksnæringen har Nord universitet nå utviklet et helt nytt studieemne, som vil bli en valgfri del av bachelorgradsutdanningen i farmasi.
Åpner opp for nye karrieremuligheter
Laks i oppdrettsmerd. Foto: Linn Røkenes/Sjømatrådet
Studieemnet «Farmasøytiske tema i aquakultur» er unikt i sitt slag i verden, og har oppstart høsten 2024. Målsetningen er at studentene skal få et innblikk i farmasøytiske aspekter som er relevante innen akvakultur og fiskeoppdrett.
– I undervisningen vil vi fremheve særtrekk ved farmasøytisk praksis i havbruket, sier Siver Moestue, professor 2 ved farmasiutdanningen, og viser til noen konkrete eksempler.
– I havbruksnæringa i dag blir det brukt lite legemidler, noe som er en suksesshistorie. Dette handler blant annet om frykt for resistensutvikling hos fisk, men også om mattrygghet. Riktig legemiddelbruk er med andre ord superviktig.
– Farmakokinetikk handler om hvor raskt legemidler og kjemikalier forsvinner ut av en organisme etter at det er gitt. Kjøper du laks i butikken vil du jo at det skal være lite igjen, sier Moestue.
– Kan vi se for oss at de store oppdrettsselskapene har egne farmasøytstillinger i framtida?
– Det er ikke utenkelig. I noen bransjer knyttet til næringa er det mange farmasøyter allerede, og vi vet at farmasøytisk kompetanse blir stadig mer etterspurt. Men det er per i dag få farmasøyter som kjenner havbruksnæringa og som derfor ikke ser på det som en karrieremulighet. I framtida er det kanskje annerledes, sier Håvard Jakobsen.
Kommer nærmere fagmiljøet og studentene
Halvor Mortensen ved Val FoU forteller at næringen er begeistret over at samarbeidet med Nord universitet fører fram til konkrete resultater allerede.
– Vi opplever at dette studieemnet er etterspurt hos store aktører som Sinkaberg-Hansen AS, Salmonor AS og Mowi. Dette gjør også at de vil komme i kontakt med universitetet og studentene på en helt annen måte enn før. Næringa ser mange spennende samarbeidsmuligheter med akademia, for eksempel gjennom å koble bachelor- og masteroppgaver opp mot havbruksdrift, sier Mortensen.
Drivere for en utvikling som sikrer vekst
Ketil Eiane, prorektor for forskning og utvikling ved Nord universitet, er også særdeles fornøyd med det gode samarbeidet.
– Nord universitet har som strategi å bidra til verdiskaping gjennom forskning, utdanning og samarbeid med samfunns- og næringsliv. Dette er et strålende eksempel på nettopp dette, sier Eiane.
– Videre viser det at betydningen av å ha et universitet i regionen kan være utrolig stor. Kompetanse og forskning er drivere for en utvikling som sikrer ny vekst og arbeidsplasser, sier Eiane.